Politikk

Her vil du finne Velferdstingets gjeldende politikk på områder som blant annet bolig, idrett, psykisk helse og hva som skal være minimumstilbudet på alle campus. Velferdstinget søker hele tiden å forbedre sin politikk, slik at den stemmer overens med dagens studentmasse sine behov og ønsker. Velferdstinget utformer og utvikler sin politikk på Velferdstingets møter, og vårt mål er å holde disse sidene oppdatert slik at du hele tiden kan følge med på hva vi mener. Sidene vil oppdateres jevnlig utover høst- og vårhalvåret. Du kan være med å påvirke vår politikk ved å komme på våre møter og fremme forslag til de sakene du ønsker. Våre møter annonseres i god tid på vår hjemmeside. Her finner du utfyllende og oppdatert informasjon om vår politikk på alt fra tildelingsnøkler for studentboliger til brukerkontigenten på idrettsbyggene.

Minimumstilbud på campus

Velferdstinget mener at SiT skal ha et tilbud på alle campus. Om SiT vurderer en stenging av ett eller flere utsalgssteder så må følgende minimumstilbud overføres gjenstående utsalgssted. Velferdstinget vil ha følgende som et minimumstilbud på alle campus, punktene er likestilte: Mulighet for bruk av eksisterende abonnementer; frokost og frukt Servering av varmmat Salg av generelle kioskvarer Velferdstinget vil at SiT skal bruke tid og penger på å utvide kantine-, kafé- og kiosktilbudet man i dag har på campus. SiT skal ha fokus på sunn og kortreist mat, i tillegg skal det tilstrebes mettende, god og næringsrik mat på alle campus. Velferdstinget mener at hovedtanken om at prisene skal oppleves som lave av studentene er svært viktig, og må formidles ut til alle avdelinger. Det er viktig å understreke at Velferdstinget anser dette som et minimumstilbud, og Velferdstinget oppfordrer SiT til å strekke seg lengre.
 

Semeseteravgift?

Noen tror at semesteravgiften er kopipenger eller en studieavgift. Det stemmer ikke. Semesteravgiften er en innbetaling fra alle studenter som Velferdstinget fordeler på ulike tilbud som kommer studentene som gruppe til gode.

For semesteravgiften får du blant annet:

Studentprestene
Økonomisk støtte til studentlag og -foreninger
Medlemskap i Norsk Studentorganisasjon (NSO)
Helsesøster på campus
Jushjelpa i Midt-Norge
Studentprestene
Økonomisk støtte til studentlag og -foreninger
Medlemskap i Norsk Studentorganisasjon (NSO)
Helsesøster
Psykososial Helsetjeneste
Refusjon av Helse- og Tannlegeutgifter
Rådgivning og Mestringskurs
Frivillighetskoordinator og Foreningskurs
Studentbarnehager
ISFiT
NTNUI og HiSSi
Studenterhytta NTNUI
MediaStud (Student-TV, Under Dusken, Dusken.no og Radio Revolt)
Jushjelpa i Midt-Norge

En oversikt over hvordan beløpene fordeler seg:

[Budsjett 2012]

Helsetjenester: 17,3 %
Psykososial helsetjeneste: 25,6 %
Ekstrastøtte til idrett: 8,4 %
Støtte til studentorganisasjoner: 10,9 %
SiT Råd: 6,7 %
SiT Barn: - 4,1 %
SiT Velferd: 25,1 %
Annet: 17,0 %

Bolig

Ved tildeling av statstilskudd til studentboligbygging følges kostnadsrammeordningen. Det vi si at samskipnadene må holde seg innenfor kostnadsrammen på kr 700 000 per hybelenhet (HE) for å motta statstilskuddet. Trondheim er definert som et pressområde, og kostnadsrammen ble økt til 800 000 i disse områdene fra 2014. Noen samskipnader ser seg derfor nødt til å bygge med billigere materialer og uten miljøbesparende tiltak, noe som vil føre til økte kostnader i fremtiden. Andre samskipnader får en svekket utbyggingstakt da de ikke evner å holde seg under kostnadsrammen. Velferdstinget krever at kostnadsrammeordningen reformeres, fortrinnsvis gjennom å fjerne den øvre kostnadsgrensen samt indeksregulere statstilskuddet til studentboliger. Videre mener Velferdstinget at statlige tilskudd til studentboliger kun skal gå til bygging av nye studentboliger. Vedlikehold og rehabilitering av eksisterende byggmasse er samskipnadenes eget ansvar, og de samskipnadene som har tatt vare på boligene sine bør ikke straffes for det ved fremtidige tildelinger av statstilskudd.

Tildelingskriterier og -krav

Kriteriene som ligger bak Kunnskapsdepartementets (KD) tildeling av statstilskudd synes tilfeldige og er lite forutsigbare. Dette gjør det svært vanskelig for samskipnadene å planlegge; man har ingen forutsetninger for å forutse om man vil motta statstilskudd eller ikke. En kjent og viktig indikator for tildeling er dekningsgraden på studentboliger ved de ulike studiestedene. Dekningsgraden er en prosentvis utregning av hvor mange av studentene tilhørende en samskipnad det er plass til i samskipnadens studentboliger. ”Studentboligundersøkelsen 2007” anslår at en samskipnad bør ha 20 % dekningsgrad for å kunne bidra til trygge og gode studentbolig til alle studenter ved et studiested - blant annet gjennom å være en premissleverandør i forhold til brannsikkerhet, kontrakter og andre forhold som berører leietagere. I Trondheim er dekningsgraden ca 14.32 % (2014). For å nå målet om 20 % dekningsgrad trenger Trondheim ca 1900 nye studentboliger. Velferdstinget krever større grad av forutsigbarhet i tildelingen av statstilskudd, samt klarere retningslinjer og kriterier. KD bør se på hvordan den helhetlige boligsituasjonen i hvert enkelt studiested er, og ikke kun baserer tildeling av tilskudd til studentboliger på dekningsgraden. Det er spesielt viktig at KD ser på hvordan det private markedet er på studiestedet, samt hvor stor andelen av internasjonale studenter med boliggaranti er.

Bygging av studentboliger

Studentboliger er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre prinsippet om lik rett til utdanning. For å nærme seg det overordnede nasjonale måletom 20 % dekningsgrad må utbyggingstakten økes dramatisk, og når KD ikke legger til rette for at dette kan gjennomføres må SiT finne alternative måter å øke dekningsgraden på. Velferdstinget mener SiT bør fortsette med å bruke av egenkapitalen sin med det formål å øke studentboligmassen, fortrinnsvis gjennom å bygge nye studentboliger. Videre mener Velferdstinget at oppkjøp av eksisterende bygningsmasse i tilfredsstillende stand ikke er en like ønskelig bruk av egentkapital, da det ikke nødvendigvis fører til en økning i boliger tilgjengelig for studenter.

Utforming av studentboliger

For å ha en sunn og forsvarlig økonomi er det viktig at SiT Bolig har et så høyt belegg på boligene sine som mulig. Det må derfor bygges boliger studenter vil bo i, både nå og i fremtiden. Velferdstinget mener fleksibilitet og variasjon er nøkkelord for fremtidens studentboliger. For å påvirke det private markedet er det ikke bare viktig å ha stort nok antall studentboliger, men også å ha sammenlignbare boligtyper. Velferdstinget har tradisjonelt sett oppfordret SiT til å bygge nøkterne, rimelige hybler, for å kunne tilby boliger til de som har størst vansker med å komme inn på det private markedet. Velferdstinget mener det fortsatt er viktig å prioritere bygging av rimelige hybler, men at dette i større grad må sees i et langtidsperspektiv. Det er derfor ønskelig at SiT fører en boligpolitikk som i fremtiden gir utsatte grupper større valgfrihet. I tillegg må fokuset på studentboliger med universell utforming opprettholdes, og trappes opp i henhold til behov. Så mange hybelenheter som mulig, i et økonomisk perspektiv, bør bygges med besøksstandard. Studenter er en svært lite homogen masse, noe SiT må være bevisst på og ta konsekvensene av. Behov, krav og trender vil endre seg, så det er viktig at SiT er endringsvillig, fremtidsrettet og fleksibel. Velferdstinget oppfordrer derfor SiT til i enda større grad å involvere studenter i prosessene med å planlegge og bygge studentboliger.

Privat boligformidling

SiT har det operative velferdsansvaret for hele studentmassen tilknyttet SiT. Da SiT bare huser 14,92 % (2015) av studentmassen i Trondheim, medfører dette et ansvar for å sikre at relevant informasjon er tilgjengelig også for de øvrige 85,08 % (2014) som bor i private leiligheter. Velferdstinget mener at SiT har et ansvar for å ivareta studenter i Trondheim som bor privat. Trondheim er den studiebyen i Norge med høyest andel tilflyttede studenter sammenlignet med total studentmasse, og i et allerede presset boligmarked viste tall fra hybel.no at gjennomsnittsprisen på hyblene som ble formidlet gjennom deres nettsted økte fra ca. kr 3300 til kr 3700 bare fra januar til juli 2009. Trondheim kommune har et mål om å være Norges beste studieby. Dette medfører et stort ansvar overfor studentene i Trondheim. Velferdstinget krever at Trondheim kommune skal ta større ansvar for oppfølging av ulovlige utleieforhold, blant annet forhold som går på kontrakt, sikkerhet og standard.

Idrett

Velferdstinget overfører årlig ca 1,3 millioner kroner til studentidrettslagene i Trondheim, basert på avtaler mellom Velferdstinget og studentidrettslagene som gir ca 115 kroner per innmeldt medlem som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). SiT Idrett er idag tilbyder av Norges beste og billigste idrettstilbudet for studentene. Studentidretten er det man støtter mest økonomisk av studentfrivillige organisasjoner gjennom semesteravgiftsposten. Styringsmodellen til studentidrettsvirksomheten er den såkalte Trondheimsmodellen - et samarbeid mellom SiT, NTNU, studenter og studentorganisasjoner. Etter en stor sak i Velferdstinget om studentidretten høsten 2012, er et nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å skape en ny modell der alle perspektiver og verdier skal møtes, med mål om å skape en åpen idrettsmodell tilgjengelig for alle studenter. Modellen skal kjennetegnes ved breddetilbud, frivillighetskultur, lav pris og tilgang for alle. Velferdstinget mener at en økning av brukerkontigenten hos SiT Idrett kun kan forsvares ved en økning av tilbudet. Høsten 2012 økte man brukerkontingenten som en konsekvens av en økning i tilbudet de siste årene som ikke har møtt en bærekraftig økning i økonomien. Utvidelse av gruppetreningstilbudet og inngåelse av leieavtale med Portalen treningssenter har gjort at man møtte et stort underskudd det siste året. Velferdstinget ønsket å øke for å bygge et grunnlag for en bærekraftig økonomisk utvikling i SiT Idrett. Velferdstinget ser at man idag ikke klarer å møte kapasitetsbehovet i idrettsbyggene. Vi mener at et nytt idrettsbygg bør stå klart innen leiekontrakten med Portalen utgår. Kriterier for dette er et sentrumsnært idrettsbygg og at HiST deltar som en økonomisk part i idretten. Status for nytt idrettsbygg: man venter idag på kommunens beslutning om videre byplanlegging før SiT får avklart hvilken tomt man kan starte å bygge på. I velferdstingsmøte den 30.04.2015 ble det vedtatt at SiT skal også se etter muligheten til å opprette nye treningslokaler/rom på alle campuser som er tilknyttet SiT, ved siden av å finne en tomt til et nytt idrettsbygg

Studentidrett i et større perspektiv

Høsten 2012 kom det opp en stor idrettssak i Velferdsinget. Debatten stod på om SiT skal kunne inngå avtaler med utvalgte idrettslag, og hvorvidt studentene selv skal kunne velge om de vil være medlem i et idrettslag. Velferdstinget mener at studentidretten skal være åpen og tilgjengelig for alle. Nettopp derfor skal alle studentidrettslag tilknyttet samskipnads institusjonene kunne benytte seg av haller og baner i idrettsbyggene. Velferdstinget vil at alle studenter som betaler brukerkontingent til SiT Idrett skal ha muligheten til å velge om de vil være med i et idrettslag. Velferdstinget vil skape gode incentiver og lav terskel for å bli med i idrettslag, gjennom økonomisk støtte til lagene, tett samarbeid og involvering i brukermedvirkning. Velferdstinget mener at de som betjener SiT Idretts resepsjoner skal ha god opplæring gjennom SiT. Velferdstinget mener at SiT er ansvarlig for å tilby grunnleggende informasjon, kunnskap og tilgang til førstehjelpskurs eller brannkurs, både for frivillige og ansatte i idrettsbyggene. Velferdstinget mener også at SiT skal sørge for å ha hjertedefibrillatorer i hver etasje i alle idrettsbyggene, og at alle som bemanner idrettssentrene, ansatte og frivillige, til enhver tid skal vite hvordan disse skal benyttes.